Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter
Bøndene mener de må få en kraftig lønnsvekst i årets oppgjør, men professor Rolf Jens Brunstad deler ikke den oppfatningen.

Professor i samfunnsøkonomi om jordbruksoppgjøret:

– Ingen grunn til lønnshopp for bøndene

– Det er ingen spesiell grunn til å tilgodese bøndene i årets jordbruksoppgjør, mener professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Rolf Jens Brustad.

Siri Handeland
Publisert 18.04.2008 17:55 - Oppdatert 18.04.2008 18:11

Mens Norges Bondelag har varslet et krav om en saftig lønnsøkning blant bøndene, mener professoren at bøndene ikke har noen grunn til å kreve ekstra høye tillegg i årets jordbruksoppgjør.

– Jeg ser ikke noe som tilsier at det står spesielt dårlig til med bøndene foran årets oppgjør, sier Rolf Jens Brunstad, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, til NA24 Stavanger.

Smalhans

– Det er vanlig at partene krisemaksimerer i forkant av forhandlinger, og Bondelaget er veldig gode til å framstille det som at det hele tiden er smalhans for bøndene, sier han.

LES OGSÅ: Bondegjeld på opptil 20 millioner (17.04.08)

– Jeg kan ikke se at det er noen spesiell grunn til å tilgodese bøndene i årets oppgjør. Tvert imot burde stigende matvarepriser på verdensmarkedet gjøre det mulig å redusere støtten til bøndene, sier han.

– Man kommer trolig ikke utenom en øke i avtaleprisene, men den bør ikke gå opp like mye som på verdensmarkedet. Alternativet er å øke statsstøtten, men det er problematisk i forhold til WTO-forhandlingene. En bør ikke gjøre noe som vanskeliggjør sluttføringen av WTO-avtalen, og en må derfor være tilbakeholdne med å gi for store tillegg, særlig på statsstøtten, sier han.

LES OGSÅ: Kostnader spiser bondeinntektene (15.04.08)

Professor i økonomi, Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, mener også at de høye internasjonale prisene svekker argumentet for å beskytte norske bønder.

– Nå er prisene ute på norsk nivå og dermed forsvinner begrunnelsen for å ha høye tollmurer i Norge. Hvis vi kan selge korn på verdensmarkedet til den prisen som er i dag, trenger en ikke disse subsidiene, sier Gjølberg.

Han sier at Norge tradisjonelt har vært skjermet fra utlandet, og de høye internasjonale prisene vil ikke i første omgang påvirke norsk landbruk.

– Samtidig påvirker prisen andre faktorer i landbruksproduksjonen på sikt, spesielt energiprisene. Vi importerer mye korn både til menneskeføde og dyrefór, og på den måten vil vedvarende høye internasjonale priser være en kostnad for Norge, sier han.

– Høres rart ut

Klaus Mittenzwei, forsker ved Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF), sier at at de høye prisene utenlands er en følge av at det brukes jordbruksareal til produksjon av biodiesel, økt kjøttkonsum i Asia og dårlige avlinger for korn i EU og Australia.

– Dette har ikke hatt noen innvirkning på norske forhold, og slik sett mener jeg det kanskje høres rart ut at norske bønder skal få høyere priser for korn, kjøtt og melk. Det er utviklingen i bøndenes inntekter og kostnader som er grunnlaget for jordbruksforhandligene, ikke utviklingen i prisene på verdensmarkedet, sier han.

– De internasjonale forholdene påvirker, men det er bøndene som alltid har ønsket å bli skjermet fra verdensmarkedet. Nå som prisene der er høye, ønsker de å være en del av det. Det kan virke som om de bruker det som en brekkstang for å få gjennomslag for egne interesser, men ellers vil de ikke ha noe med det å gjøre, påpeker Mittenzwei.

LES OGSÅ: Jærbønder aksjonerer (05.03.08)

– Tette noe av gapet

Bjarne Undheim, leder i Norges Bondelag, liker dårlig uttalelsene fra professor Brunstad.

– Han burde ta en tur ut på bygda og høre på bøndene sin framtidstro, sier Undheim.

Han viser til at gjennomsnittsinntekten for et årsverk i jordbruket er 187.000 kroner.

– Vi har bruk for et løft for å tette noe av gapet opp til 380.000 kroner, slik som sammenlignbare grupper tjener. Vi må gjøre dette for å sikre rekrutteringen, sier han.

Økte importutgifter

Undheim er klar på at de høye prisene internasjonalt også berører norske bønder. Han viser til at Norge importerer 25 prosent av kraftfóret, og derfor påvirker høyere kornpriser også situasjonen her til lands.

– Det vil måtte slå ut i økte priser når bonden får økte importutgifter. Hvis vi ikke får slått det ut i høyere priser, må bonden ta det på egen kappe, sier Undheim.

Han avviser at de bruker den vanskelige situasjonen internasjonalt som brekkstang for årets oppgjør, men sier de konstaterer at det er knapphet på matvarer. Undheim er sterkt uenig i at de høye internasjonale prisene svekker argumentet for tollvern.

– Norske bønder vil aldri klare å konkurrere med de beste landene i verden. Så lenge en lever i et høykostland som Norge, vil det nødvendigvis være dyrere å produsere her. Rammevilkårene er totalt ulike med andre land, og derfor må en ha et tollvern hvis en skal klare å holde oppe produksjonen i Norge, sier Undheim.

Del:

Mer

Kundesenter

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet.no

49 utvist - rektor stolt av elevene

Mandag ble over halvparten av elevene ved Jæren folkehøgskole utvist for brudd på skolens alkoholregler. Rektor Dag Folkvord er like fullt stolt av årets elevgruppe.
Jæren: - Meget stolt av at de står fram 1

Knipset Google-bilen i aksjon

Aftenbladets journalist Rune Vandvik knipset Google-bilen da den kjørte på Misjonsveien den 9. september i fjor. Og havnet selv på nettet.
Lokalt: Les mer

Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter
Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira

Siste Økonomi

Kundesenter

Siste saker

Ukens kundeaviser
Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter